Skriv da Ingvild, skriv

Innlegget ble skrevet mandags morgen.


Der. Endelig. Nå tror alle at jeg også er i gang. Jeg våknet i dag tidlig å ville ingenting annet enn å sove videre til langt på dag. Dagen startet ikke på den beste måten, ettersom jeg klarte å forsove meg men til pappa latet jeg som jeg hadde planlagt at jeg skulle stå opp så sent slik at  det ikke ble noe balade. Jeg kom meg opp og jeg kom meg inn dørene på skolen rett før det ringte. Når jeg kom inn klasserommet så jeg at alle pultene var separert. Det betyr at vi skulle ha prøve. Wops tenkte jeg, jaja jeg får ta det på sparket. Det viste seg at prøven skulle vare til klokken 12. Vi fikk utdelt arkene, som ikke var bare 4-5 oppgaver på, nei her snakker vi 4-5 oppgaver med a,b,c,d,e,f,g,h,i,j og så videre. Plutselig åpnet alle dataen sin og jeg hørte at fingrene begynte å skrive på tastaturet. Jeg tok min tid, og leste igjennom alle oppgavene før jeg hadde tenkt å begynne. Men nå sitter jeg her. Å blogger. Å skriver til dere, når jeg burde gjøre alle oppgavene som jeg har fått utdelt. Men jeg klarer det ikke. Jeg ville ikke være den eneste som ikke tok opp dataen og begynte å skrive, så jeg gjorde det. Bare ikke som jeg skulle. Når jeg ser rundt meg sitter alle opptatt med sitt og sitter konsentrert og jobber. Men jeg klarer det ikke. Det er alt for tidlig om morningen, det er for mye støy her inne, det er for mange fingrer som lager lyder på tastaturer, jeg hører pusten til noen kjempe tydelig, det er irriterende å høre musikken til de andre i klassen min igjennom ørespillerene demes, jeg er ikke like smart som de andre. Jeg klarer ikke å begynne. Det er litt vittig, fordi her har jeg kommet godt i gang og skriver uten å stoppe, men med en gang det kommer til noe som er skolearbeid, prøve, innlevering eller noe lignende, så stopper alt helt opp for meg. Jeg pleier da ikke være sånn? Jeg irriterer meg selv akkurat nå, fordi jeg bruker tid på dette innlegget, isteden for å gjøre det jeg egentlig skal. Jeg har helt til klokken er 12, men jeg kommer aldri igang. Jeg klarer ikke å konsentrere meg. Jeg ser ut i luften, uten å tenke på noe som helst. Jeg ser ned i pulten og tenker at jeg er helt dum og forstår ingenting. Jeg ser på alle rundt meg og ser hvor langt og godt dem er på vei. Jeg ser ned igjen på arket med alle oppgavene, før jeg ser bort igjen. 

Jeg vet ikke om jeg kommer til å publisere dette innlegget, fordi jeg vet at både foreldrene mine og mange av lærerne mine leser bloggen min og jeg vil ikke fremstå som at jeg prioriterer bloggen fremfor skole fordi det gjør jeg ikke. Bloggen bare skriver jeg på når jeg vil dele noe med noen andre, og har mange tanker eller bilder jeg vil vise dere. Skolen derimot, det er den ekte hverdagen min hvor jeg halvsover meg igjennom dagen, litt smågretten men ok. Nå tipper jeg at alle de andre har kommet godt i gang med oppgaven. Her sitter jeg. Jeg har ikke begynt. Jeg er alltid den siste. I alt. Når vi gjennomgår noe, så er det alltid jeg som kommer med en teit kommentar rett etter det har blitt sagt “hvilken side?” eller “skal vi ha prøve?” eller lignende. Det er alltid jeg som ikke får ting med meg og det er alltid jeg som ikke forstår. Jeg har ikke noe motivasjon til å starte på denne oppgaven. Jeg mangler motivasjon. Jeg vil så gjerne finne tilbake den gnisten jeg hadde før, men jeg vet ikke hvor den har blitt av. Lyden av alle de andres fingrer på tastaturet skjærer i hode på meg. Akkurat som det er en påminnelse til meg om at jeg ikke har begynt, eller at jeg ikke kommer til å få til å skrive noe som helst. Jeg vil så gjerne begynne. 

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg kan ihvertfall sitte uendelig lenge å bare stirre på et papir uten å komme i gang. Jeg må ha ro, jeg må sitte for meg selv, jeg må lese oppgaven høyt flere ganger for meg selv, jeg må være 100 % konsentrert for så kanskje komme i gang. Vet ikke om noe av dette er relevant for dere, men jeg tipper at jeg ikke er den eneste i hele verden som kan sitte slik, å bare stirre på arket. Uten å komme noen som helst vei. Jeg kan sitte å lese oppgavene på arket, men tenke på noe helt annet, også plutselig merker jeg med meg selv at jeg har tankene på feile plasser og at jeg må lese det på nytt. Slik kan jeg gjøre om og om igjen, uten å komme noen vei. Håper ingen misforstår meg, fordi jeg vet at jeg er heldig som får gå på skole, og at ikke alle er heldig nok til det. Jeg vet at de som ikke går på skole hadde gjort alt for å være her jeg sitter på, ved pulten. Så tenker dere; og der sitter hun, å klager. Hun burde være takknemlig. Ja, jeg er takknemlig, jeg er bare sliten. Det er menneskelig og det er lov å være sliten og si til deg selv noen ganger at alt er ikke greit eller så perfekt som man vil det skal fremstå. 

 

i

6 kommentarer
    1. Skjønner godt at du er sliten, jeg går ikke på skole atm, nettopp av den grunn! Og det er deilig, men jeg skulle virkelig ønske at jeg aldri tok meg fri. Det blir bare enda vanskeligere å begynne nå… et år til på lista… Det blir bedre – snart kommer påske ferie og vinterferie så man får en pust i bakken og hentet seg tilbake <3

    2. Jeg har gått 3 år på almenn og skal love deg at du er langt ifra den eneste som har hatt det sånn! Tenk at du er på siste del av året på skolen med mindre du velger å ta enda mer skole. Tenk at du har så liten tid igjen på å gjøre det bra på og ikke minst se fram til sommerferie! Jeg var sliten allerede andre året på skolen men siste året måtte jeg dra meg i nakken og motivere meg selv til å fortsette og se fram til alt det gode som venter når man endelig er ferdig!

    3. Ingvild, du er ikke dum. Du kommer aldri til å bli perfekt, men det trenger du ikke heller. Du har venner som er glad i deg, familie som støtter deg, det er en grunn til at folk liker å være med deg. Du er en god person, og selv om jeg ikke kjenner deg personlig, vet jeg at du er det. Det eneste som stopper deg er degselv. Det høres sikkert sinnsykt klisje ut, men du har alle de gode kortene, og du kan spillet. Jeg heier på deg, Ingvild. Aldri glem at du er fantastisk.

    4. Utrolig bra skrevet. Det er nok utrolig mange som kan kjenne seg igjen på akkurat dette! Ikkje bekymre deg så alt for mye med karakterer, for en god jobb får du, det er eg sikker på! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg