hits

Takk for god sttte

  • 09.12.2015, 15:40

Hei! Jeg vil bare takke hver enkelt av dere fr jeg lager noen nye innlegg p bloggen. Etter forrige innlegg har jeg ftt s utrolig mange fine meldinger, kommentarer, og sttte av mange rundt meg og det sitter jeg utrolig stor pris p! Det var veldig godt f det ut, selv om det var veldig personlig. Jeg har lettet litt p trykket og ikke holdt det like mye inni meg, og det tror jeg var bra. S jeg vil si til hver enkelt av dere som har brydd dere, tusen takk. Jeg ble veldig glad for se s mye godt skrevet tilbake til meg. Det mener jeg. Det er godt vite at noen bryr seg, og igjen- jeg sitter utrolig stor pris p hver eneste melding. 


♥i

Min strste kjrlighetssorg

  • 07.12.2015, 21:56

Dette er mitt mest personlige innlegg jeg noen gang har skrevet p denne bloggen. S vr snill ha respekt. Bloggen er min rmningsvei og dette tema er noe jeg ikke liker snakke om, s derfor skriver jeg det isteden. Det er ikke en hemmelighet lengre, og jeg har ftt tillatelse skrive det. 

 

Jeg har aldri hatt strre kjrlighetssorg enn det jeg har n. Hjertet mitt er knust, og det gjr vondt. Jeg fr klump i halsen nr jeg snakker om det. Det har blitt snn at mine foreldre har gtt hver sin vei. Det gjr s ufattelig vondt. Jo mer man er glad i noen, jo vondere er det. De to personene jeg elsker mest p hele denne jord. De to personene som er sterkere enn noen andre jeg kjenner. De to personene som har stttet meg og mine sstrer hele livet. De to personene som skulle bli gammel i lag. De to personene har gtt hver sin vei og skal leve to forskjellige liv. Jeg har alltid tenkt at noe slikt bare skjer med andre sine foreldre, og ikke mine. Men der tok jeg feil. Jeg er bde sint og lei meg. Men mest sint. Jeg er frustrert og forbanna. P meg selv, p min hendelsen, p alle.

 
 

 

Det kommer til bli en stor forandring som hele familien min m innrette seg til. Det blir annerledes, og det blir feil. Jeg fr ikke sove og jeg fungerer ikke som fr i hverdagene. Jeg ligger tenker og mimrer tilbake p alle de fine stundene vi har hatt i lag og alt vi har vrt igjennom, som en samlet familie. Det blir ikke flere slike minner, og det gjr s vondt tenke p. Mine foreldre er de sterkeste jeg kjenner og de to har vrt igjennom utrolig mye i lag. Oppturer og nedturer. Alt fra fdsler til vonde livstruende sykdommer. Min far ble syk for noen r siden og fikk kollaps under en operasjon og mtte gjenopplives. Rett etter operasjonen fikk min far blodpropp, og i den tiden nr pappa var p vei bli frisk igjen fikk min mor kreft. Det var veldig kritisk og hun var syk lenge. Men de har kommet seg igjennom det p en eller annen mte. Jeg forstr egentlig ikke at de har klart komme seg igjennom det fordi noe slikt m vre deleggende og vondt g igjennom. Mine foreldre er de sterkeste personene jeg kjenner og de to jeg beundrer mest. Men de er sterkest sammen. De har kjempet sammen og de har vunnet alle kamper. Sammen. S hvorfor kunne de ikke kjempet i lag og vunnet denne ogs? Det har dessverre ikke jeg svar p, og det tror jeg ikke de har svar p heller. Jeg elsker mine foreldre over alt p jord, og det er derfor det gjr s vondt.

 

Det er mye tenke p rundt alt dette. Om det er noen som lurer s bur jeg fortsatt hjemme ilag med min far ettersom dette alltid har vrt drmmehuset hans og han har vokst opp her. Jeg vet ikke hvordan det blir fremover. Det fr jeg ta som det kommer. Det eneste jeg kan gjre er se fremover og prve fungere som vanlig i hverdagene. Det er ikke enkelt, men det er det som er det lureste. Ellers blir det verre. Selvflgelig er det vanskelig vre p skolen og p jobb smile og vre glad nr jeg ikke har det bra. Om du er 15 eller 25 s er det like vanskelig nr foreldrene dine skiller lag. Om jeg kunne gjort noe for at min far og min mor skulle fortsatt vrt sammen, s hadde jeg gjort det. Og mer. Men det er ikke noe jeg kan gjre. Jeg kan ikke trylle og jeg kan ikke overtale noen sin beslutning. Jeg kunne med hele mitt hjerte nsket at jeg kunne det. Men det kan jeg ikke. Om jeg kunne ftt ett nske akkurat n, s hadde det vrt at dette aldri hadde skjedd. Det er en tung periode for oss alle n, og jeg vil bare at vi skal glemme at det har skjedd og leve som normalt igjen. I lag. Men det nsket blir litt for stort. Jeg trenger tid og jeg trenger pusterom. Det kommer til g bra en dag, bare ikke akkurat i dag.

 

♥i

Ingvild Bolstad

Hei! Velkommen til min blogg! Mitt navn er Ingvild og jeg er en jente p 20 r som bor i Bergen, sane. Flg med p bloggen om du vil bli bedre kjent med meg! Om du lurer noe kan du kontakte meg p dlivgni97@hotmail.com.

Search

Bloggdesign