The first person on earth

Den fineste samtalen i hele mitt liv.

 

Jeg er nysgjerrig på verden. Jeg er nysgjerrig på menneskets eksistens. Hvordan startet det? En gang for mange millioner år siden har det jo vært helt tomt her i verden. Ingenting. Ingen. Så hva skjedde? Jeg har så mange spørsmål som jeg vet at jeg aldri kommer til å få svar på. Det irriterer meg så sinnsykt, og jeg kan tenke så mye på det at jeg blir gal. Vi lever i en enormt stor verden, men det må jo ha vært en grunn for at vi kom hit? Jeg føler meg så liten i et så stort univers. Jeg husker at jeg skulle kjøre bestevenninnen min hjem en gang og det var mørkt og stjerneklart ute. Når vi var helt oppe med huset hennes, satt vi begge to bare å stirret opp på himmelen og så på stjernene. Det er så uendelig langt opp. I det uendelige. Det var sent og vi skulle begge to på skolen dagen etterpå, så vi burde egentlig begge gå hjem å sove. Men vi bare snakket. Om universet og verden. Vi kom med ulike teorier og prøvde så alt for hardt å finne et svar på alt dette. Men det går jo ikke. Uansett, så føler jeg meg bedre når jeg snakker om det. Prøver å finne svar. Jeg hørte på hennes tanker og meninger og hun hørte på mine. Det er den fineste samtalen jeg noen gang har hatt. I en bil med bestevenninnen min under stjerneklar himmel hvor vi tittet opp på stjernene og snakket om vår eksistens og universets. Så hva er egentlig meningen? Jeg har ikke svar på dette. Men det må vell være en grunn, ikke sant?

 

Jeg bruker flaut mange timer på youtube hvor jeg søker på videoer hvor jeg forsøker å få en bedre forståelse på både verden og hvordan alt oppstod. Jeg kom over denne videoen, og faktisk så virker denne videoen veldig realistisk. Selvfølgelig så kan alt ha oppstatt ved et stort smell også var alt til- men ut ifra min mening så synes jeg at det virker mer realistisk at vi har utviklet oss fra små arter og dyr til det vi har blitt i dag- mennesker. Om du tenker deg om, så har du vell aldri stått opp en dag og sett deg i speilet og tenkt “oi, jeg har forandret meg i natt” eller “oi, jeg har vokst i natt”. Kanskje det er det samme for oss mennesker? At vi har aldri sett utviklingen, men at den bare har skjedd. Gradvis. 

-Hva tror du? Stay curious!

♥i

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg