Hei! Nå er det rundt 2 uker siden jeg kom hjem igjen, og er endelig klar for å blogge igjen til dere. Jeg vet jeg har vært helt shit til å blogge den siste perioden, men jeg har så utrolig mye på hjertet og å fortelle til dere! Jeg har ikke hatt lyst til å blogge fordi jeg har ikke ville innsett at jeg faktisk har kommet tilbake til Norge, og jeg ville leve i den drømmen om at jeg kom til å bli i Miami for alltid. Men det går jo ikke, back to life! Anywayy EF spurte meg om jeg kunne skrive et reisebrev til dem, så jeg tenkte å vise dere hva jeg skrev og så dere får se “hele historien” av turen min.
“20 mars reiste jeg, helt alene, til Miami, Florida. Jeg hadde store forhåpninger men samtidig visst jeg ikke helt hva jeg gikk til utenom den informasjonen jeg hadde fått fra EF. Det jeg visste var at jeg skulle gå på skole, sove med romkamerater på skolen og bli hentet på flyplassen når jeg ankom flyplassen i Miami. Det var det jeg visse og resten tok jeg som det kom. Jeg har alltid vært en impulsiv person og denne reisen hjalp meg med å klare å tenke selv og være mer selvstendig.
Jeg ankom Miami sent søndagskvelden og var sliten etter den lange reisen fra Bergen. Jeg klarte nesten ikke sove da jeg kom til rommet mitt fordi jeg var så giret på å starte den neste dagen og utforske Miami og bli kjent med nye mennesker. Det var ingen problem å få seg venner, ettersom alle var ute etter det samme, nemlig å få nye vennskap og ha det gøy sammen. Jeg fikk allerede gode venner den første dagen og det føltes ut som vi hadde kjent hverandre hele livet fordi vi ble så sterkt knytt til hverandre. Mandagen var den første dagen min og da arrangerte EF en busstur/guide som alle de nye elevene kunne være med på. Jeg ble selvfølgelig med og fikk se Sør-Miami og vi stoppet på «kjente» plasser og fikk ta bilder og sosialisere oss sammen med de andre elevene. Alt var helt fantastisk, til og med bedre enn det jeg hadde sett på film! Stemningen, folkene, været, humøret.
Jeg har lært så utrolig mye på de tre ukene jeg var på tur med EF. Engelsken min har forbedret seg veldig mye og jeg er ikke lengre redd for å snakke engelsk høyt i offentlighet og det går av seg selv uten at jeg trenger å tenke før jeg snakker. Jeg elsker å snakke engelsk! Lærerne på skolen var utrolig omtenksom og ville alle studentene sitt beste for at de skulle lære best. De lyttet på hva man hadde å si, og de så oss. Jeg har også lært veldig mye om meg selv som person. Jeg hadde mange gode dager også hadde jeg noen som ikke var så gode når jeg fikk litt hjemlengsel og tenkte på hva de hjemme i Norge gjorde på. Men jeg har vokst så utrolig mye på denne reisen. Jeg ville ikke ha byttet den ut med noe. Det er sånn at når man først er ute å reiser, så blir man bitt av den basillen som får deg til å ville ut å reise igjen, og helst med en gang! Jeg ser allerede på nye turer med EF, og det er bare litt over 2 uker siden jeg kom hjem.
Etter turen til Miami fikk jeg et helt nytt syn på hele livet. Jeg har så mye i møte og det er så mye å se i denne verden! Jeg følte at når jeg var i Miami så satt jeg livet her hjemme i Bergen på pause. Jeg la merke til en kommentar den siste dagen jeg var i Miami. Da sa en gutt til meg «oh, so you are going home today, right? Now you are going home to the real life». Det er helt sant, fordi Miami var et eventyr. De vennene jeg fikk der ville jeg aldri ha byttet ut og jeg er så takknemlig for å ha blitt kjent med akkurat dem! Vi har allerede planlagt å møtes i sommer, og jeg gleder meg til å se dem igjen.”
Jeg sitter nå igjen med gode minner og et eventyr som jeg aldri kommer til å glemme.
♥i
