“Ingvild, du kommer til å angre om du dropper ut”
~00.51~
Jeg vet det. Jeg vet det så godt. Dersom jeg dropper ut nå, kommer jeg til å angre. Så slutt å si det- jeg vet det. Du sier kanskje “men Ingvild, det er ikke lenge igjen”, jeg vet det. Men akkurat nå ser jeg ingen annen utvei en å droppe ut. Jeg vil ikke mer, jeg klarer ikke mer. Jeg forstår ikke. Det er så mye som skjer, og jeg vet at det er like vanskelig for alle og at alle har sine problemer. Men jeg klarer ikke takle mine problemer like godt som kanskje mange andre klarer. Når jeg er lei meg er jeg virkelig lei meg, når jeg er sint er jeg skikkelig sint. Når jeg har bestemt meg da har jeg virkelig bestemt meg. Det eneste som holder meg igjen og som har fått meg til å bli værende på skolen er drømmene mine. Jeg vil nå mine mål for å klare drømmene mine. Akkurat nå tar jeg en dag om gangen. “Jeg må bare klare meg igjennom denne dagen” tenker jeg hver dag før skolen. Det er ikke alltid like lett, og det er ikke alltid jeg klarer det heller. For litt siden var jeg borte fra skolen i rundt to uker, og hadde egentlig bestemt meg for å slutte og heller ta igjen det halve året til neste år. Men så kommer kommentaren “Men Ingvild, du kommer til å angre om du dropper ut nå- så nærmt slutten” “Men Ingvild, da gir du slipp på drømmene dine”. Jeg vil bare bli ferdig og tenke “Yes, jeg klarte det”. Men jeg er ikke så sikker på om jeg kommer til å si den setningen. Jeg håper og ønsker at jeg kommer til å klare det, men jeg vet ikke. Jeg er så usikker og jeg har ikke bestemt meg. Det er 50/50. Endten, eller.
Jeg så en videoblogg for noen uker siden der jeg kjente meg så utrolig godt igjen. Temaet var skole. Skole er et ømt tema for meg. Jeg hater å snakke om skole og karakterer. Jeg føler ikke at jeg klarer å mestre noe på skolen og jeg har ikke ett eneste fag jeg er god i. Jeg har ikke et eneste fag jeg liker. Jeg trives så absolutt ikke når jeg er på skolebenken. Hvordan skal man lære alt i livet igjennom en tekstbok? Vi har alle forskjellige læringsmetoder, men jeg er ikke en person som klarer å lære noe uansett hvor mange timer jeg sitter å leser i en bok eller uansett hvor hardt jeg prøver å følge med i undervisningen. Dette handler ikke om motivasjon, dette handler om meg som person. Jeg trodde første årene på videregående at jeg bare hadde mistet motivasjonen og at jeg måtte bare jobbe så kom den tilbake. Men nei. Jeg får ingenting annet ut av skole enn frustrasjon, fortvilelse, dårlig selvtillit, lite søvn, skuffelse, stress, sinne og tårer. Jeg prøver- det gjør jeg virkelig. Jeg kan virke som om jeg ikke bryr meg om skole i det hele tatt, men jeg gjør det. Faktisk utrolig mye. Men på en annen måte enn hva andre kanskje gjør. Jeg har så lyst å mestre på skolen, jeg har så lyst å få gode karakterer, jeg har så lyst å forstå. Jeg klarer virkelig ikke å sitte klar som et skudd hver morgen ved pulten min å være ivrig å lære. Nei. Det er ikke meg. Jeg kunne ønske det var meg.
På bilde ovenfor visste jeg ikke hva jeg hadde i vente. Jeg gledet meg til å begynne på skolen og treffe alle de jeg skulle gå i klasse med, og jeg var klar for å lære. Nå derimot- ingenting. Det eneste målet jeg har dette skoleåret er å bestå. Mest av alt har jeg lyst å droppe ut og aldri komme tilbake til skolen. Men nei, det kan jeg jo ikke? Da får jeg jo ikke bli det jeg vil? Eller får jeg det?.. Hvem er det som har bestemt at jeg må gå på skole for å oppnå noe og å for at det skal bli noe ut av meg? Jeg har så utrolig mye frustrasjon i meg når det kommer til skole. Etter dette året skal jeg aldri tilbake på skolebenken. Jeg vil ut i livet å lære. Jeg vil ikke sitte i et klasserom med en bok på 300 sider foran meg. Bloggeren annijor sa: “Jeg tror skole er en ting for å holde oss mennesker nede, slik at vi ikke blir smarte nok til å forstå at vi egentlig er en liten maur i en veldig stor maurtue”. Jeg vil ikke bli tvingt til å lære. Jeg vil lære noe fordi jeg synes det er gøy. Jeg har lyst å finne gleden av å lære igjen. Jeg har lyst å bli like glad for å lære noe som det jeg ble da jeg skåret mitt første mål i en håndballkamp, jeg vil bli like glad for å lære noe som det jeg ble da jeg viste mamma og pappa at jeg hadde klart å fargelegge innenfor alle strekene i fargeboka mi.
Jeg har så lyst å vite hva som skjedde. Jeg vil vite når det stoppet helt opp for meg. Fordi jeg kan faktisk ikke huske en eneste dag på alle disse 13 årene hvor jeg gledet meg til å begynne skoledagen. Jeg har så lyst å droppe ut fordi jeg er sint på hele skolesystemet og hvordan det blir styrt/gjort på. Jeg vet ikke hvor mange netter jeg har lagt for meg selv og vært ulykkelig og trist på grunn av skolen. Hver gang jeg er lei meg på grunn av skolen vipper det alltid over til aggresjon. Jeg blir ikke lei meg, jeg blir sint- på meg selv. Sint på meg selv fordi jeg ikke klarer det. Sint på meg selv fordi jeg er så dum. Sint på meg selv fordi alle andre forstår det. Sint på meg selv for at jeg bruker tiden min på å være sint. Når jeg blir skikkelig sint blacker det helt ut for meg, og jeg har lyst å rive ned alt jeg ser og storme vekk og aldri komme tilbake. Dette var noe jeg gjorde de første gangene på barneskolen når jeg ikke forstod noe, men etterhvert forstod jeg jo at det var ofte jeg ikke forstod noe- og da kunne jeg jo ikke rive ned alt jeg så rundt meg hver eneste dag. Så jeg har lært meg å holde det inni meg, i tankene. I et lite hode- overfullt av tanker og sinne. Men jeg viser det jo aldri lengre, men det betyr ikke at det ikke er der. Fordi det er det virkelig. Den eneste forskjellen er at jeg har lært meg å håndtere det. Så da sitter jeg der på pulten min overfullt med sinte tanker og ikke forstår noe som helst. Jeg har snart gått på skole i 13 år og jeg husker ikke mye fra de årene. Jeg føler at en stor del av meg er borte. Skolen har tatt mer ifra meg enn det har gitt meg. Jeg klarer ikke å beskrive hvor enig jeg er med overskriften på dette innlegget. Skolen har tatt ifra meg gleden av å lære, skolen har tatt ifra meg gleden av å mestre, skolen har tatt ifra meg selvtilliten min.
-i
Tror faktisk at det du har opplevd er litt av poenget med skole. Å trøkke deg ned. Ta fra deg selvtillit osv.
Vi har tross alt et herskersystem. Folk skal holdes på plass. Så skolen er ikke “bare” en skole. Skolen har et samfunnsansvar. For å putte folk i bås. Holde dem på plass.
Skolen er ikke så uskyldig som den later som. Og den gjør langt mer enn å utdanne folk.
Det kan være det er vanskelig og alt er noe drit akkuratt nå.. Og jeg vil ikke trykke deg ned eller gjøre slik at du mister enda mer motivasjon . Men prøv å ha i tankene at du er ferdig om ca tre måneder! Ferdig med vidergåande for alltid! Du kan gjøre det du vil, om det er etter år, jobbe, fortsette med drømmene dine eller hva det måtte være. Det eneste du kan være sikker på er at du er ferdig med videregående og trenger aldri å gå tilbake om du ikke vil viss du bare holder ut litt lenger. Jeg vet du kan klare det, ja det blir vanskelig, ja det er irriterende, men ja DU kan klare det! Jeg har troen på deg ❤️
Velg yrkesfag, supergøy, lett å få godekarakterer. Eller prøv å hold ut siste halvåret
<3
Stå på videre, eg er sikker på at du klarer det om du vil!
Snille, talentfulle, verdifulle og gode du <3
Du formulerer deg så godt og er dyktig på å formidle tankene dine. Det er en god ting å få ting ut, det er godt å si det 'høyt'. Av og til får alt en annen mening da, man kan endre synspunkt og oppfatning av saker. Og du er ikke alene om tankene dine, kanskje folk forstår deg bedre da?
Akkurat nå sitter det unge og gamle mennesker og tenker de samme tankene som du; Tok jeg det riktige valget, er det det rette jeg gjør nå, hva med fremtiden om jeg ikke gjennomfører dette? Hva om jeg gjennomfører og ser at det går greit.
Det er mennesker rundt i hele verden som tar vanskelige valg hele tiden. For noen kan det virke som det ikke er noe vanskelig valg å ta - men for den det gjelder er det et STORT og vanskelig valg. De tror, håper og ønsker at de gjør det rette,.
Det vet jeg du kommer til å gjøre også. Du er en fighter! Som du sa i innlegget ditt, den følelsen av stolthet når du klarte å fargelegge innenfor alle strekene og din første håndball scoring, prøv alt du kan å finne den følelsen igjen og hold fast ved den når skolen blir vanskelig og tung å mestre. Den mestringsfølelsen du hadde da, kan du klare å finne frem om du bare vil det nok.
Jeg sier ikke at det blir lett, man må jobbe for å oppnå det man ønsker seg. Har du tenkt på hva som er din indre motivasjon for å gå på jobb? Er det det at du får penger til Miami turen du har skrevet om, eller er det fordi du syns det er sosialt og kjekt å gå på jobb? Bruk din indre motivasjon og tenk på dine fremtidsdrømmer, så når du målet ditt <3
Jeg har troen på deg og heier på deg! <3 <3 <3
XOXO
buy generic accutane uk [url=http://sildenaf75.com]viagra[/url] Belize Pharmacy Vicodin
I am really impressed with your writing skills
as well as with the layout on your weblog. Is this a paid theme or did you customize
it yourself? Anyway keep up the excellent quality writing, it is rare to see a great blog like this one today.